MATYU
Matyu ere bas rasem Tuma Yenbo.
Kiyi late tuma.
Gwote tuma e God ere nowselri tatame emne noub nenbetem tuma. Jisas eteri anepoi tame wuri, Matyu, eter gwote siglou bas rasem. Jisas Krais, God Eteri Yen, ere God eri kom mesginin gwote nowselke yam.
Ere Juda tatameken akeite tatameken akei emne kobo late yam. Tatame akei eme God eteri wule nenlawoyim, eke Jisas ere nemne kobo late yam.
Kiyisape God ere eteri tuma wusoubetem tame emne etep wom. Yuri an tame wuri wote, ere kemne kobo late. Ere keremri Aneyen tete, ere kemne noub lakerete. Tuma wusoubetem tame eme etep meten eme bas rasem. Yuri Jisas ere yam, ere God eri tuma noub wusoubetem, ere God eri wule noub peterabetem. Etep tebetem, Matyu ere lam, ere gwote siglouke bas rasem.
Juda taken tameken eme kantri Israelke tetan. Emri yei warege eme Abraham, Moses, akeite tame nogwape etemne kir. Jisas ere God eri kom mesginim, ere kantri Israelke yam, ere Juda tame tem. Jisas erne nawo te warwiyim tumaken, erne baptais ok wiruwum tumaken, ere God eteri tuma wusoubetem tumaken, let kere tewo kere tame emne eyarbetem tumaken, eme erne pen sam tumaken ere sele mei mesginin sene wayen yim tumaken, yuri tete wosken, Matyu ere ete tuma akei etep kir bas rasem.
Matyu ere bas rasem tuma gwo.
Sapta 1:1–4:16. Jisas ere gwote nowselke yam.
Sapta 4:17–9:34. Jisas ere God eteri komke tetan tuma yenboken wusoubetem, ere tatame emne eyarbetem.
Sapta 9:35–10:42. Jisas ere eri anepoi tame emne yaku newom.
Sapta 11:1–16:20. Jisas ere eike?
Sapta 16:1–20:34. Jisas ere sate nenem, ere eri anepoi tame emne tuma lei newom, eme eter tebetemkap eme etepke tete.
Sapta 21–25. Jisas ere Jerusalem kom petem, ere nogwape tatame emne God eteri tuma yenbo emne wusowum.
Sapta 26–28. Jisas ere mus eisau meten ere san sene wayem.