APOSEL
Aposel tame eme kerebetem yaku.
Kiyi late tuma.
Gwo siglou Luk ere bas rasem. Kiyi ere Jisas eri nenbetemkap bas rasem. Sene ere gwo siglou bas rasem. Aposel eme kerebetem yaku ere etep bas rasem.
Jisas ere tatame etem nenbetem wule yaperke sam, sene ere wou sene peten selek sene wayen God eteri komke yimke, erne kenawaike abobetem tatame eme Jerusalem komke temenem. Etek temenem, God ere eri Wou emne won yan yeirim, eme mure petem. Mure petem, eme rigrabe nenbetem, let kere tewo kere tatame emne eyarbetem, God eri tuma yenbo wusoubetem. Kiyi eme Juda tatame emne wusoubetem, eme Jerusalem komke kiyi wusoubetem, sene eme Israel kom nogwape etek yin wusoubetem. Sene eme akeite tatame, Juda berai tatame emne yin wusoubetem, eme gene genek yin wusoubetem. Eme yin wusoubetem, nogwape tatame eme emri tuma noubwai metem, eme Kristen tem.
Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes kei tame (12-pela) etemwou eme Aposel tame. Tame ep yekwo let ep yekwo let tewo bor pes keyem tame (12-pela) eme kiyi Jisas eterken sewurbetem. Tame wuri, Pol, ere Jisas eterken beke sewur. Yuri ere Jisas erne lam, Jisas ere erne won ere aposel yaku kerebetem. Pol ere yaku eisau kerebetem, ere God eri tuma gene komke yin wusoubetem, nogwape tatame eme Kristen tem. Juda tame eme eri tebetemkap metem, eme pap wayem, eme erne ake yaperke won wurim.
Luk eter bas rasem tuma gwo.
Sapta 1:1–8:3. Aposel tame eme Jisas eri tuma Jerusalemke wusowum.
Sapta 8:4–12:25. Aposel tame eme yin Jisas eri tuma Judiaken Samariaken ete distrikken etek wusowum.
Sapta 13:1–21:14. Pol ere kantri nogwape etek yin tatame emne Jisas eri tuma wusowum.
Sapta 21:15–26:32. Pol ere Judia ake yaperke temenemke, tuma metbe tame eme eri tuma etek metem.
Sapta 27–28. Pol ere Rom komke yim.